Oppvask og vask i camp.

[Håvard vaskeladden]

Hei der. Jeg lurer på om det er mulig å tenke nytt med tanke på vaskeløsning i camp for å få til noe som er mer hygienisk, mindre plass- og arbeidskrevende og like (eller mer) historisk plausibelt. Jeg tenker på vaskebenk med -kar, tørkehylle, og mulig håndvaskeløsning. 

Vaskebenk
Dagens løsning har relativt høyt vannforbruk, for vannet i karene må skiftes ofte:
1 Hell vann på/i det som skal vaskes
2 Forvask m/ hånd el børste.
3 Hell ut i fettfella
4 Hell nytt vann oppi og gjenta med børste dyppet i zalo.
5 Legg oppi vaskebalje for siste vask m børste
6 legg oppi skyllebalje.
7 sett til tørk


Rådet om å helle litt vann oppi det som skal vaskes til en forvask hjelper på, og enda mer hjalp det med egen kanne til formålet på siste OMF. Jeg lurer på om det kunne være en ide å bygge videre på det i form av en lavabo-løsning med en opphengt kanne og et kar under som fyller rollen som oppvask-kar. Det blir lettere helle vann til forvask og til skylling og vi kan droppe skyllekaret. Et mindre bord kan brukes til vask av større ting.

Tørkehylle
Den er praktisk men uhistorisk. Kunne utfordringen blitt løst med et tørkestativ av pinner istedet? Det er også uhstorisk, men kan være mindre plasskrevende. 

Håndvaskløsning
Jeg kunne tenke meg en lavabo til håndvask også, så ingen blir fristet til å blande oppvask og håndvask. 

Dette er garantert ting som har vært diskutert tidligere, og det hadde vært fint å høre mer om de problemstillingene som har vært oppe. 

[tobias]

Hånd vask har vi jo en historisk løsning på vi kan ta i bruk mugen forma som en bokk vis og ha en hard såpe tilgjengelig og bruke det lille vaske tauet

[havard]

Frilansene har samme løsning som oss, men har denne veldig kule heverten oppi vaskebalja. 

[havard]

Jun 13, 2022 13:01:37 GMT 1 tobias said:

Hånd vask har vi jo en historisk løsning på vi kan ta i bruk mugen forma som en bokk vis og ha en hard såpe tilgjengelig og bruke det lille vaske tauet

Joa, akvamanilen og et tilhørende vaskefat i metall har vi, men jeg er ute etter et system for å lettere få rennende vann. Akvamanilen hører til en vaskesermoni der en heller for deg og så gir deg et håndkle. Den er også kul.

Lavabokjele
Jeg tenker på noe i retning av et bolleformet kar med to tuter og oppheng, det som i Skandinavia kalles lavatorium (som egentlig er navn på hele vaskeområdet), lavabokjele, vievannskjele og vievannskar. Merk at det i bruk ofte overlapper med Akvamanile som også ofte brukes i særbetydningen 'dyreformet kanne til håndvask'. Det kan søkes opp under navna lavabo (som egentlig er hele vaskestasjonen), hanging laver, puisette og lavabokessel.

Det er bevart en del svenske i bronse og malm (?) tilskrevet en kirkelig kontekst. De er som regel datert til 1400-tallet og seinere, men et par åpner for stilistisk datering til vår periode: Svensk lavatorium i bronse og SHM 42326. Norske udaterte bl.a. T27880 og NF1907.0344. Det vises også til udaterte vievannskjeler C3173, C3136 og C23318. En "hanging laver" er nevnt i regnskap fra 1355. link, city of London. Roll A7.

Litteratur:

• Christian Holst 1886, link, s. 17: omtaler en fra Hovestuen fra Bergen med utstyr, bl.a. "Messingkjedel, som var bestemt til at hænge under Haandklædet og der stadig være fyldt med Vand; denne Kjedel er aldeles tilsvarende til dem, der endnu kunne findes i flere af Tyskerbryggens Handelsstuer og Skytningsstuer i Bergen. Nu er den overflyttet til Gols kirke." Slike var altså vanlige på Bryggen, og ble først seinere overført til kirker.
• Barnet, Peter, and Pete Dandridge, ed. Lions, Dragons, & Other Beasts: Aquamanilia of the Middle Ages, Vessels for Church and Table. New York: Bard Graduate Center for Studies in the Decorative Arts, Design, and Culture, 2006. - Noen burde sjekke.
  
• Anna Elisabeth Theuerkauff-Liederwald 1988, Mittelalterliche Bronze- und Messinggefäße. Eimer – Kannen – Lavabokessel. (Bronzegeräte des Mittelalters, Band 4) - Tysk wikipedia setter på bakgrunn av boka opprinnelse til omkring 1400, og særlig nordeuropeisk utbredelse. Sjøl gjenstår det å se hvor langt hun går, men hun diskuterer bl.a. de svenske kjelene, se særlig s. 365.
  
• Ulrich Müller 1996, "Regelhafte Vorgänge am Beispiel des Handwaschegeschirrs", i Günter Wiegelmann, Ruth-Elisabeth Mohrmann 1996, Nahrung und Tischkultur im Hanseraum. - Müller tolket s. 143f lavabos ("handvass", "lavabokessel"/"dreifusskanne" og håndkle) med utgangspunkt i Theuerkauff-Liederwald 1988: 361ff. Lavabokessel i bronse trer sterkere fram på 14- og 1500-tallet i form av bevarte gjenstander, men miniatyrer fra andre halvdel av 1300-tallet peker mot en tidligere datering. "Ein keramisches Lavabo aus Nieunburg[sic], Niederlande, datiert in die Zeit um 1290/1300 und markiert damit den bislang ältesten Horizont (Janssen 1983: 138-141), was zur Vermutung gefürt hat, die Kermiklavabos könnten unter Umständen als Vorläufer der Metallgefasse afugefasst werden (Verhaeghe 1989b:71)." Men utbredelsen og tidfestingen [for bronsefatene?] forblir usikker.
•     Hans L. Janssen 1983a: ‘Later medieval pottery production in the Netherlands’, in: P. Davey/R. Hodges, Ceramics and trade. The production and distribution of later medieval pottery in north‐west Europe, 121‐185.
•     F. Verhaeghe 1989, La céramique très décorée du bas moyen âge en Flandre, i G. Bleck, Travaux du Groupe de Recherche et d'Etudes sur la C´€ramque du Nord-Pas-de-Calais. Actes du Colloque de Lille 26.-27. mars 1988. Er vel helst:
  
•     F. Verhaeghe 1991, "An Aquamanile and some Thoughts on Ceramic Competition with Metal Quality Goods in the Middle Ages", i E. Lewis Custom and Ceramics. Essays Presented to K. Barton.
  
• J.M. Lewis 1987, Bronze Aquamaniles and Ewers 700-1700.
• Geoff Egan 1998 (2010), The Medieval Household. Daily Living c. 1150-1450, Ex. of London. - lite om håndvask, men under beholdere av kobberlegering nevnes mulige støpte reparasjonsfragmenter til enten kjeler (cauldrons/skillets eller "two spouted hanging lavers"[s. 166], nr 465 og 466, fra overkant som har hatt diameter hhv 13 og 16 cm, begge fra fase 11 (c.1350-1400). En ring i kobberlegering fra fase 12 (c. 1400-1450) tolkes som mulig oppheng til "hanging wessels of various forms", illustrert med hanging laver fig 137, s. 170. Diskuterer ikke keramikkfunn. Til håndvask nevnes også akvamaniler og "ewers"[s. 158], "tripod ewers"[s. 161] (kanne), og fat ("gemellions")[s. 158]. "fragments from spouted lavers and ornate aquamanili and flagons may possibly also be present."[s. 161] - refererer Lewis 1987 og Theuerkauff-Liederwald 1988.
• Koen de Groote & Jan Moens (red.) 2018, Archeologie en geschiedenis van een middeleeuwse woonwijk onder de Hopmarkt te Aalst, RELICTA MONOGRAFIEËN 16 ARCHEOLOGIE, MONUMENTEN- & LANDSCHAPSONDERZOEK IN VLAANDEREN - Funnet 2 fragmenter og én hel lavabo i keramikk sannsynligvis tilknyttet et karmelittkloster datert til siste kvartal av 1400-tallet. Den hele har den kjente pæreformen med to ører og to tuter. Kanten har en kort båndform med lokkspor og hviler nesten rett på skulderen. Karakteristisk rygg mellom skulder og mage tilsier todelt produksjon. Dekorert med ugjennomsiktig glasur og gjennomsiktig kobberholdig blyglasur med "sgraffito"-dekor. Slitasje på ørene og kalklag innvendig antyder bruk som vannbeholder. Et veggfragment med ryggen mellom skulder og mage er av glasert rød keramikk. (fig 123) Med stemplet dekorasjon som skilder calvariescenen. Et tutfragment i rødt, glasert keramikk, mest sannsynlig også fra lavabo, dekorert med ansiktsmaske med skjegg. "Denne sjeldne formen ble brukt i den rituelle håndvasken, vanlig i de høyere kretser og i religiøse og klostermiljøer284. Vasken brukes hovedsakelig funnet i en religiøs sammenheng". Note 281- 284: De Maeyer et al 2014, de Groote 2008, de Groote et al 2006.
• De Maeyer W., Van Cauwenbergh S., Klinkenborg S., Taelman E. & Cherretté B. 2014, Aalst Hopmarkt - fase 2. Onderzoek van de pandgangen en de poel, Solva archeologie rapport 25, Erpe-Mere, s. 48; 
• De Groote k. 2008, Middeleeuws aardewerk in Vlaanderen. Techniek, typologie, chronologie en evolutie van het gebruiksgoed in de regio Oudenaarde in de volle en late middeleeuwen (10de16de eeuw), Relicta Monografieën 1, twee delen, Brussel, s. 240-242 og fig. 188-189; - to fragment av lavaboer, en i rød glasert keramikk og én i såkalt Tournai-keramikk fra klosteret Beaulieu i Petegem, datert til tidlig 1500-tall. Begge har kropp og skulder/kantdel formet separat og satt sammen etterpå, som framgår av utstående søm/rygg. Ryggen fungerer som et festepunkt for to horisontalt festede, diagonalt stående pølseører og for begge tutene. Båndformet kant med et lite lokkspor på kort, innsnevret nakke. Én har diameter kant 122 mm og høyde ca 165 mm. Den andre har ryggen, hvor tuter og ører er festet, lavere. Noter: Gaimster & Verhaeghe 1992, 314; Müller 1997, 260; Müller 2006, 272-279, Abb. 83.
• De Groote K, Moens J. & De Brandt h. 2006, Tijd voor Pottenkijkers. Cataloog bij de tentoonstelling ‘Gelieve de werf te betreden. 25 jaar archeologie in de Aalsterse binnenstad’, Aalst, cat. nr. 6.

• Gaimster D. & Verhaeghe F. 1992: Handles with face-masks: a cross-Channel type of late medieval highly decorated basin. In: Gaimster D. & Redknap M. (eds.) 1992, Everyday and exotic pottery from Europe c. 650-1900. Studies in honour of John G. Hurst, Oxford, 303-323, s. 314.
• Müller U. 1997: Different shape, same function? Medieval handwashing equipment in Europe. In: De Boe G. & Verhaeghe F. (eds.), Material culture in Medieval Europe. Papers of the ‘Medieval Europe Brugge 1997’ conference, volume 7, 251-264, s. 260.
• Müller U. 2006: Zwischen Gebrauch und Bedeutung. Studiën zur Funktion der Sachkultur am Beispiel mittelalterlichen Handwaschgeschirrs (5./6. bis 15./16. Jahrhundert), Zeitschrift für Archäologie des Mittelalters, Beiheft 20, Bonn. s. 272-279, Abb. 83.
  

Avbildninger
Av bildekilder har jeg bare funnet et par fra etter midten av 1300-tallet, men er det noen som kjenner til noe tidligere?


Roman de la Rose 3e quart XIVe - BNF


1353 manuscript (ms fr 178) bibliothèque publique et universitaire - Genève

[havard]

Jeg har jobba litt videre med Ulrich Müller. Hans 1996-artikkel, nevnt tidligere, var både på tysk og fullt av småfeil. 1997-utgaven på Engelsk virker mer lovende. Den er også lista opp av flere, blant andre av Geoff Egan 1998 (2010) og de Groote 2008, og framstår som en hovedtekst om håndvask i arkeologien.

• Müller U. 1997: "Different shape, same function? Medieval handwashing equipment in Europe", i De Boe G. & Verhaeghe F. (eds.), Material culture in Medieval Europe. Papers of the ‘Medieval Europe Brugge 1997’ conference, volume 7, 251-264. 
  
  

Håndvask har en rituell funksjon, også i forbindelse med måltider, henta fra Salmenes bok 26.6: "Jeg vasker mine hender i uskyld, og vil ferdes om ditt alter, Herre". Seremonien skulle skje under rennende vann, altså ikke i karet. Verdslige kar ble tatt i bruk i religiøse ritualer; særlig akvamanilen. Gjenstander for håndvask er ikke bare spesifikke ting som lavaboer eller akvamaniler men også uspesifikke ting som kar, kanner, baljer og håndklær. Lavaboer kunne være av kobberlegering, tinn eller keramikk. Munningene og kanten kunne ofte ha dyreornament. De fleste av metall er funn uten kontekst, men stylistisk fordelt på grupper som de skandinaviske (jf. Theuerkauff-Liederwald 1988:369ff). De av keramikk er forholder seg til luksusgjenstander av metall (jf. Verhaeghe 1991). Dekorasjonen er allikevel ofte unik. Müller 1997 droppa Müller 1996 sin hypotese om keramikk-lavabos som forløper til metall.



Müller plasserte lavabos godt innafor Kongshirdens periode (se skisse over). Spørsmålet for oss blir hans grunnlag for å gjøre det. Han nevner tidlige keramikklavabos (late 13th/14th century) kjent fra Belgia og Nederland (jf. Verhaeghe 1991) og Oldenburg i Tyskland (Müller 1996a, 164 Abb. 10), seinere lavaboer fra Lübeck (fig 5.3.) og Sørvest-Tyskland (Gross 1995).


Vi leter altså spesifikt etter

• Lavabo fra Belgia (F. Verhaeghe 1991, "An Aquamanile and some Thoughts on Ceramic Competition with Metal Quality Goods in the Middle Ages", i E. Lewis Custom and Ceramics. Essays Presented to K. Barton).
• Lavabo fra Nederland (Verhaeghe 1991).
• Lavabo fra Oldenburg i Tyskland (Müller 1996, "Novationsphasen und Substitutionsprozesse. Regelhafte Vorgange am Beispiel des Handwaschgeschirrs im Hanseraum a us archaologischer Sicht", i Wiegelmann G. & Mohrmann R.-E. (red), Kulturelle Pragung im Hanseraum. Nahrung und Tischkultur im Spatmittelalter und in der friihen Neuzeit, Beitr. Volkskult. Nordwestdt. 91, Munster, 125-165, 164 Abb. 10). [s. 164 mangler i forhåndsvisningen!!]

Avbilda Lavabos fig 5: øverst f.v. 5.1 Essen/D, 5.2 Rogum/D 5.3 Lubeck/D, 5.4 Utrecht/NL.




Nederlandsk funn diskutert i forrige post:

Den hele lavaboen fra Aalst Hoptmark, datert til siste kvartal av 1400-tallet basert på antakelsen om at den er kopla til karmelittklosteret etablert på den tida, jf. de Groote & Moens 2018, nevnt over, som skreiv at den har den kjente pæreformen med to ører og to tuter. Kanten har en kort båndform med lokkspor og hviler nesten rett på skulderen. Karakteristisk rygg mellom skulder og mage tilsier todelt produksjon. Dekorert med ugjennomsiktig glasur og gjennomsiktig kobberholdig blyglasur med "sgraffito"-dekor. Slitasje på ørene og kalklag innvendig antyder bruk som vannbeholder. Med tanke på hvor utbredt lavaboene i kobberlegering var, virker de Groote & Moens i overkant forsiktige med å åpne for sekulær bruk og dermed videre dateringsspenn. 

[havard]

Rød glassert lavabokessel fra Franziskanerkloster i Geneve, Sveits, etablert 1264. 4 tuter. Datert til 12-1300-tallet. Utgravd i 1999. 
Den er omtalt i diskusjon om rørtut-fragmenter i

• Andreas Heege & Armand Baeriswyl 2019, Gassengeschichten – Ausgrabungen und Funde in der Markt-, Kram- und Gerechtigkeitsgasse von Bern, Hefte zur Archäologie im Kanton Bern 5.

De henviste til 

• Michelle Joguin Regelin 2011, "La céramique médiévale en Suisse occidental - Etat de la connaissance dans les cantons de Genève, Neuchâtel, Valais et Vaud", i Archäologie Schweiz, Schweizerische Arbeitsgemeinschaft für die Archäologie des Mittelalters und der Neuzeit und Schweizerischer Burgenverein (Hrsg.), Siedlungsbefunde und Fundkomplexe der Zeit zwischen 800 und 1350. Akten des Kolloquiums zur Mittelalterarchäologie in der Schweiz, Frauenfeld, 28.–29. 10. 2010. Basel 2011, 449–464., Fig. 12. Karet ble identifisert ved hjelp av D. Alexandre-Bidon, bekreftet av F. Verhaeghe under studiedagene ICERAMM i Sens i 2008.

Bildetekst i Heege & Baeriswyl 2019: "Abb. 99: Genf, Franziskanerkloster. 1 Glasierter und mit Auflagen versehener Lavabokessel mit 
Röhrenausgüssen und Stegen, 13./14. Jahrhundert; 2 Weitere Fragmente dieser Ware aus dem Kanton Genf. Zeichnung M. 1:4." De har henta bildet fra Joguin Regelin 2011: fig. 12. Hun presiserer at fragmentene nede til høyre er fra andre kar. 

[havard]

Müller 1997 sine opplysninger om Lavaboer fra Sørvest-Tyskland var henta fra 

• Uwe Gross 1995, "Archaologische Beirage zur Hygiene im Mittelalter und in der friihen Neuzeit", Denkmalpjl. Bad.-Württemberg 1995, 137-143.
  

I tillegg til akvamaniler og kanner snakker Gross om veggfesta beholdere (Lavabos) brukt både i verdslig og geistlig kontekst, og i seinmiddelalderen hadde ideene om reinslighet nådd fra de bedrestilte og ut til bredere deler av befolkningen. Keramikklavaboer dukker langt oftere opp i det arkeologiske materialet enn de i metall. I tillegg til de mange knuste finnes et par nesten inntakte sørvesttyske:

• Lavabo fra Stetten am Heuchelberg (Kr. Heilbronn).
• Lavabo fra Schmalfelden (Kr. Schwäbish Hall).
  
  

Leirlavaboer fra Schmalfelden (over) og fra Stetten am Heuchelberg (under). Etter Gross 1995 fig 7, s. 140. Disse er av en egen type med enkelt oppheng, enkel tut og lite/små hull i toppen. I sin gjennomgang gir ikke Gross noen mer presis tidfesting enn seinmiddelalder, i Tyskland regnet til ca 1250-1500.

I tillegg nevner Gross 1998 fragmenter av lavabokessel blant store mengder keramikk datert til 12-1400-tallet fra Reichsburg Wersau (i dag Schloßmühle), funnet i 1996-97. "Den andre [Wersauer Fragment] stammer fra kragen på en såkalt lavabogryte, kun glasert grønngul på utsiden uten bruk av engobe (Plate 162,26). Sporene etter perforeringene er godt synlige på den indre veggen, noe som indikerer at vannet strømmer gjennom en av de to eller tre Grommets skal lette. Paralleller til Wersau-versjonen, som imiterer en lavabo-kjele i metall, er - glasert og uglasert - fra St. Michaels kloster på Heiligenberg kjent for Heidelberg." Fragmentet er for lite til at bildet sier noe meningfullt.

Gross 2012 sier (min oversettelse): "En titt på fullstendig bevarte eksempler 151 viser strukturen deres enda bedre; de er sfæriske mugger med flere Helletuter som et lokk er godt festet til. Den nedre kanten av dekselet er vanligvis foret bak en krage – slik tilfellet er med to av Heiligenberg-fragmentene – med en ring av perforeringer, hvorav den ene er en indre. skal hindre luftoppbygging (Plate 31,5)." "Leirversjonene opprinnelig laget av metall. Keramikkaret fra Heiligenberg gjør det igjen klart at man for mange middelalderske karformer må regne med samsvar i andre materialer. Selv for en som på ingen måte er nødstilt, som klosteret St. Michael auf dem Heiligenberg, viser at det ikke nødvendigvis måtte være av metalll overalt hvor det var behov for vaskeutstyr i kirker og klostrert. Man ser derfor ofte billigere substitutter av keramikk. B. Scholkmanns bygger antagelse om at keramikkakvamaniler knapt ble brukt liturgisk i kirker på sjeldenheten av relevante funn. 152 Det kan imøtegås med at funnmengden totalt sett er lav."
noter: 150:  Häufig sind Lavabos auf spätmittelalterlichen Innenraumdarstellungen abgebildet, z.B. beim Meister der Pollinger Tafeln: H. Kühnel, Ziele der Erforschung der Sachkultur des Mittelalters. Rotterdam Papers 4 (1982) 119ff. Abb. 6. – Zahlreiche Bildbelege enthält eine an entlegener Stelle publizierte Arbeit von H. Hofmeister (Die Bedeutung der mittelalterlichen Handfässer in der Hygiene des Händewaschens. SD aus: Materia Medica Nordmark. Juli/ August 1957 [freundlicher Hinweis J. M. Fritz, Heidelberg]). – Neuerdings: A. – E. Theuerkauff-Liederwald, Mittelalterliche Bronze- und Messinggefäße. Eimer – Kannen – Lavabokessel (1988) 361ff. – U. Gross, Archäologische Beiträge zur Hygiene im Mittelalter und in der frühen Neuzeit. Denkmalpfl. Baden-Württemberg. Nachrichtenbl. Landesdenkmalamt 24, 1995, 139 Abb. 6.
151: Gross (Anm. 147) 258 Abb. 232 (Stetten a. H.). – Gross (Anm. 150) 140 Abb. 7. – W. Endres, Gefäße und Formen. Eine Typologie für Museen und Sammlungen (München 1996) 64 Abb. 77.

Plate 31
1 øvre del av kanne; grå, middels godt glattet utvendig, horisontale lister presset ut av vegg, loddrett list plassert på tut, dia. 9 cm, funn 14°; 1907-1913.
2 overdel med håndtak; Grå, vertikal stang plassert på solid håndtak, diam. 9 cm, funn. 38, Halde SO.
3 helletut; grå, vertikal stripe påført; Halde S
4 Øvre del av lavabo; grå, dia. (på krage) 15 cm; Halde SO.
5 WS med tutfeste Lavabo; Grå; Halde SO.
6 WS med tut Lavabo (?); Grå; Halde SO.
7 Feltflaske topp; grå, dia. 3 cm, funn 360°; 1907-1913.
8 WS med håndtak (eller kantine?); mørkegrå, rektangulært rullestempel; Halde SO.
9 Standring feltflaske; grå, dia. 15 cm, lager SO.