Eksperimenter med kaseinlim DIY
Apr 2, 2019 16:11:47 GMT 1
Post by havard on Apr 2, 2019 16:11:47 GMT 1
Inspirert av Vegards skjoldmekketvitring bestemte jeg meg for at å lage proteinlim av skummet melk ikke så så vanskelig ut. Fordelen med det framfor hudlim er i følge Vegard at "Kaseinlim er kjemisk herdende, dvs vannfast etter at det er tørket, i motsetning til hudlim." Det betyr mindre sjans for at skjoldplater e.l. slår seg. Limtypen ble mye brukt blant møbelsnekkere til innpå 1960-tallet, da syntetiske varianter overtok. I første halvdel av 1900-tallet var produksjon av melkelim storindustri, men typen går tilbake til middelalderen, ofte beskrevet som ostelim. Du trenger:
Først ble det å lage ferskost ved å få melka til å skille seg. Fett er trøbbel, så vi bruker skummet melk for å få minst mulig av det. Jeg brukte 35 % eddikkonsentrat, 1 spiseskje til 1 dl melk, men de fleste oppskrifter anbefaler 7 % husholdningseddik. Andre syrer kan brukes for å få melka til å skille seg før den sjøl blir sur, og enzymer fra kalvemage er vanlig. Det virker som det gikk greit å slumpe med eddiken så lenge jeg ikke brukte for lite. (Her er det ikke noe krav om å unngå eddiksmak!) Melka varmes opp for å få fortgang i prosessen, men til maks 45 grader for å unngå at proteinene ødelegges. Kokeplate er ikke nødvendig. Jeg la en plastbeholder med en halv liter melk i vannbad i en kjele med varmt vann fra springen. Når mjølka kjennes varm med fingeren er den ferdig. Deretter tilsatte jeg eddiken og lot den stå og skille seg. Prosessen begynte straks.
Etter 5 minutter var det blitt skilt i en klar-ish gulaktig væske og hvite klumper og jeg kunne slå det over en sil med et osteklede oppi og skylte det godt for å få ut eddiken. Til slutt var det å vri om kledet og presse ut det meste av vann, og voilà! Ost!
Så var det neste kjemiske prosess. Osten tilsettes en base for å danne lim. Det får den til å løse seg opp igjen, og tilstrekkelig blaut konsistens oppnås ved å tilsette vann. Man kan bruke natron, men da blir det ikke vannfast. Jeg valgte lesket kalk (Kalsiumhydroksid, Ca(OH)2, jordforbedring fra Felleskjøpet, evt den dyrere dokalken). For industriell framstilling er det visst vanlig å tørke og male opp osten først. Jeg prøvde først å tilsette kalken utblandet i vann, men det viste seg å være tøysete. Best resultat fikk jeg når jeg spadde oppi ca 1 teskje for hver opprinnelige dl melk. (Vegard brukte 1 del lesket kalk til 4 deler kasein, men jeg vet ikke om det var etter vekt eller volum, eller om den leskede kalken var suspendert i vann.) Den trenger noen minutter på å reagere med kaseinet, så tilsett vann gradvis til ønsket viskositet. Fintfolk gir limet en ny runde gjennom osteklede eller sil for å bli kvitt klumper, men her kjørte vi bare på.
Bonustrack, Theophilus' oppskrift for liming av altertavler og dørpaneler:
- skummet melk
- Eddik
- Lesket kalk
- kjele,
- plastikkbeholder
- skje
Først ble det å lage ferskost ved å få melka til å skille seg. Fett er trøbbel, så vi bruker skummet melk for å få minst mulig av det. Jeg brukte 35 % eddikkonsentrat, 1 spiseskje til 1 dl melk, men de fleste oppskrifter anbefaler 7 % husholdningseddik. Andre syrer kan brukes for å få melka til å skille seg før den sjøl blir sur, og enzymer fra kalvemage er vanlig. Det virker som det gikk greit å slumpe med eddiken så lenge jeg ikke brukte for lite. (Her er det ikke noe krav om å unngå eddiksmak!) Melka varmes opp for å få fortgang i prosessen, men til maks 45 grader for å unngå at proteinene ødelegges. Kokeplate er ikke nødvendig. Jeg la en plastbeholder med en halv liter melk i vannbad i en kjele med varmt vann fra springen. Når mjølka kjennes varm med fingeren er den ferdig. Deretter tilsatte jeg eddiken og lot den stå og skille seg. Prosessen begynte straks.
Etter 5 minutter var det blitt skilt i en klar-ish gulaktig væske og hvite klumper og jeg kunne slå det over en sil med et osteklede oppi og skylte det godt for å få ut eddiken. Til slutt var det å vri om kledet og presse ut det meste av vann, og voilà! Ost!
Så var det neste kjemiske prosess. Osten tilsettes en base for å danne lim. Det får den til å løse seg opp igjen, og tilstrekkelig blaut konsistens oppnås ved å tilsette vann. Man kan bruke natron, men da blir det ikke vannfast. Jeg valgte lesket kalk (Kalsiumhydroksid, Ca(OH)2, jordforbedring fra Felleskjøpet, evt den dyrere dokalken). For industriell framstilling er det visst vanlig å tørke og male opp osten først. Jeg prøvde først å tilsette kalken utblandet i vann, men det viste seg å være tøysete. Best resultat fikk jeg når jeg spadde oppi ca 1 teskje for hver opprinnelige dl melk. (Vegard brukte 1 del lesket kalk til 4 deler kasein, men jeg vet ikke om det var etter vekt eller volum, eller om den leskede kalken var suspendert i vann.) Den trenger noen minutter på å reagere med kaseinet, så tilsett vann gradvis til ønsket viskositet. Fintfolk gir limet en ny runde gjennom osteklede eller sil for å bli kvitt klumper, men her kjørte vi bare på.
Bonustrack, Theophilus' oppskrift for liming av altertavler og dørpaneler:
- Cut soft cheese into small pieces and wash it with hot water in a mortar with a pestle, repeatedly pouring water over it until it comes out clear. (dette er vel for å renske ut fettet)
- Thin the cheese by hand and put it into cold water until it becomes hard. Then it should be rubbed into very small pieces on a smooth wooden board with another piece of wood, and put back into the mortar and pounded carefully with the pestle,
- water mixed with quicklime should be added until it becomes as thick as lees. (Theo bruker altså ulesket kalk (CaO) som gir en sterkere base men er nasty i bruk)
