Seksplankerskiste
Apr 13, 2018 21:30:44 GMT 1
Post by havard on Apr 13, 2018 21:30:44 GMT 1
Seksplankerskisten (kassekisten) er den kjappeste kistetypen vi kan lage som dekker vikingtid og middelalder. Hvem har vel tid til å uthule en trestamme eller hogge ut tapp og sliss til en stolpekiste i våre dager? Utfordringen er selvsagt bredden på plankene. Limtre er for kistemaking hva polyester er for kjortelmekking. Men hva skal man bruke da, sier du? Billingstad trelast to the rescue! Villmarkspanel i tommetjukk furu kommer i opptil 28-30 cm bredde, en halv Edvard Munch for 5 meters lengde er ikke avskrekkende med tanke på at den gir nok materiale til et par kister.
Møt husets tjukkelseshøvel. Den tar solide drag, men er ikke spesielt glad i kvist. Det ble å rette av den ene sida med skrubbhøvel (ja, du leste rett) først før planken snus og pjålen ble brukt til å ta av en drøy cm av tjukkelsen. Med en elektrisk tjukkelseshøvel hadde jeg vel spart nærmere halvparten av totaltiden på prosjektet, og fått langt finere finish, men her er altså litt av poenget å se hvor langt tidsmessig handverktøy får deg. Og et poeng til - alt for mange rekonstruksjoner der ute har alt for tjukk plank i små kister. Denne blir ca 27 x 45 cm og får ca 15 mm tjukk plank (eikeplank kan være tynnere enn furu, av åpenbare grunner).
Testmontering. Legg merke til de diagonale sporene etter skrubbhøvelens buede jern. Det er en slik finish, ikke pusset og glattet, man bør sikte mot. Arbeidet så langt tok 4-5 timer, og det gjenstår ennå "fin"tilpasning av skjøtene og avretting av toppen. Og lokk. Og spikring. De skarpøyde vil legge merke til at kista har lett skrånende sider, et element som vanligvis brukes til å skjelne vikingkister fra rettveggede middelalderkister. Riktignok er rettveggede kister også kjent fra vikingtid, men motsatt har vi så vidt jeg vet ikke bevarte seksplankkister med skrå sidevegger fra middelalder. Men forma er kjent, mange av stolpekistene har skrå sidevegger, Bjuråkerkista også skrå bein. Derimot har kistene ALDRI skrå for- og bakside. [ed: jo, to av Osebergkistene har avsmalning også i dybden.] Det er en reenakterisme. reenactorism? reenaktorisme? Det er et par til slike, men de kommer jeg kanskje tilbake til?
Egner typen seg til kistemekkedag? Ja, det er realistisk for en uøvd person å bli (så godt som) ferdig med ei kiste på en dag dersom man har tilgang til tjukkelseshøvel, sirkelsag og handverktøy - og senker forventingene en smule.
Litt litteratur - gammal, men materielt orientert.
Sigurd Grieg 1953, «Kirkekister og brudekister«, i Maihaugen 1950-52, årbok.
Eivind S. Engelstad 1944, «De eldste norske kistene«, i Viking XIII.
Møt husets tjukkelseshøvel. Den tar solide drag, men er ikke spesielt glad i kvist. Det ble å rette av den ene sida med skrubbhøvel (ja, du leste rett) først før planken snus og pjålen ble brukt til å ta av en drøy cm av tjukkelsen. Med en elektrisk tjukkelseshøvel hadde jeg vel spart nærmere halvparten av totaltiden på prosjektet, og fått langt finere finish, men her er altså litt av poenget å se hvor langt tidsmessig handverktøy får deg. Og et poeng til - alt for mange rekonstruksjoner der ute har alt for tjukk plank i små kister. Denne blir ca 27 x 45 cm og får ca 15 mm tjukk plank (eikeplank kan være tynnere enn furu, av åpenbare grunner).
Testmontering. Legg merke til de diagonale sporene etter skrubbhøvelens buede jern. Det er en slik finish, ikke pusset og glattet, man bør sikte mot. Arbeidet så langt tok 4-5 timer, og det gjenstår ennå "fin"tilpasning av skjøtene og avretting av toppen. Og lokk. Og spikring. De skarpøyde vil legge merke til at kista har lett skrånende sider, et element som vanligvis brukes til å skjelne vikingkister fra rettveggede middelalderkister. Riktignok er rettveggede kister også kjent fra vikingtid, men motsatt har vi så vidt jeg vet ikke bevarte seksplankkister med skrå sidevegger fra middelalder. Men forma er kjent, mange av stolpekistene har skrå sidevegger, Bjuråkerkista også skrå bein. Derimot har kistene ALDRI skrå for- og bakside. [ed: jo, to av Osebergkistene har avsmalning også i dybden.] Det er en reenakterisme. reenactorism? reenaktorisme? Det er et par til slike, men de kommer jeg kanskje tilbake til?
Egner typen seg til kistemekkedag? Ja, det er realistisk for en uøvd person å bli (så godt som) ferdig med ei kiste på en dag dersom man har tilgang til tjukkelseshøvel, sirkelsag og handverktøy - og senker forventingene en smule.
Litt litteratur - gammal, men materielt orientert.
Sigurd Grieg 1953, «Kirkekister og brudekister«, i Maihaugen 1950-52, årbok.
Eivind S. Engelstad 1944, «De eldste norske kistene«, i Viking XIII.