Tredreiing på vippebenken
Feb 21, 2018 0:14:43 GMT 1
Post by havard on Feb 21, 2018 0:14:43 GMT 1
Yay! Nytt forum! Wohoo! Jeg tenkte å åpne ballet med en liten oppdatering på en middelaldersk vippebenk jeg har tuslet med de siste åra. Nytt av året er et eget opplegg for å bruke den i kjelleren. Ettersom takhøyden er begrenset måtte jeg gjøre noen justeringer for å få plass til vippa. Den er behørig boltet fast i taket, og ei trinse omgjør vertikal til horisontal bevegelse slik at jeg ikke behøver å frykte for å få den i hodet.
Selve benken er dimensjonert for å dreie stolbein, men først på lista står en kopp til erstatning for en som sprakk før den var ferdig tørka. Slike kopper, dreid i endeved, var vanlige i vikingtid, men ser ut til å forsvinne fra en del steder ved overgangen til middelalder. I York for eksempel, hvor det finnes en del slike kopper som er dypere enn de er vide i angelsaksisk tid og vikingtid, har null funn fra middelalder. Det samme er tilfelle i Schleswig, hvor de synes å forsvinne ut på 1100-tallet. Sistnevnte sted antas de å ha blitt utkonkurrert av stavbegre. Hva som skjedde i York er uklart for meg: Carole Morris synes å anta at drikkeboller ble vanligere, men keramikkopper er vel også en mulig konkurrent? Navnet kopp forblir imidlertid i bruk, så muligens har det hatt en videre betydning enn seinere. Koppare er da også det norrøne ordet for tredreier. I Oslo er det få funn av stavbegre, og de ser ut til å misse problemstillingen i diskusjonen av kopper, så materialet er uklart. Status i Bergen, Tønsberg og Trondheim husker jeg ikke i farten.
Nuvel - her er koppen slik den står. Å dreie innsia er noe skikkelig herk. Det er muligens én forklaring på at den forsvinner fra materialet (esker dreid på samme måte forblir i produksjon). Mange av de fra York var også med kjerneved på eller nær midten - noe som nå regnes som fullstendig uhørt. Det var også grunnen til at mitt eget første forsøk sprakk. Sylva Spoon, Jarrod Dahl's læregutt er så vidt innom emnet dreiing i endeved i sin blogg, ellers er det magert med tips på nettet - bortsett fra at det ER noe herk.
Nevnte jeg at det er noe herk?
Selve benken er dimensjonert for å dreie stolbein, men først på lista står en kopp til erstatning for en som sprakk før den var ferdig tørka. Slike kopper, dreid i endeved, var vanlige i vikingtid, men ser ut til å forsvinne fra en del steder ved overgangen til middelalder. I York for eksempel, hvor det finnes en del slike kopper som er dypere enn de er vide i angelsaksisk tid og vikingtid, har null funn fra middelalder. Det samme er tilfelle i Schleswig, hvor de synes å forsvinne ut på 1100-tallet. Sistnevnte sted antas de å ha blitt utkonkurrert av stavbegre. Hva som skjedde i York er uklart for meg: Carole Morris synes å anta at drikkeboller ble vanligere, men keramikkopper er vel også en mulig konkurrent? Navnet kopp forblir imidlertid i bruk, så muligens har det hatt en videre betydning enn seinere. Koppare er da også det norrøne ordet for tredreier. I Oslo er det få funn av stavbegre, og de ser ut til å misse problemstillingen i diskusjonen av kopper, så materialet er uklart. Status i Bergen, Tønsberg og Trondheim husker jeg ikke i farten.
Nuvel - her er koppen slik den står. Å dreie innsia er noe skikkelig herk. Det er muligens én forklaring på at den forsvinner fra materialet (esker dreid på samme måte forblir i produksjon). Mange av de fra York var også med kjerneved på eller nær midten - noe som nå regnes som fullstendig uhørt. Det var også grunnen til at mitt eget første forsøk sprakk. Sylva Spoon, Jarrod Dahl's læregutt er så vidt innom emnet dreiing i endeved i sin blogg, ellers er det magert med tips på nettet - bortsett fra at det ER noe herk.
Nevnte jeg at det er noe herk?
